Papiravis VS nettavis

Det er store kontraster når en skal sammenligne nettavisen med papiravisen. Begge har positive og negative sider. Nettavisen oppdateres jevnlig og er miljøvennlig. Papiravisen er for leseren lettere å navigere, samt at alle artiklene holder seg på en plass imotsetning til artiklene i en nettavis hvor artikler hele tiden flytter på seg på grunn av oppdateringer. Jeg vil kalle papiravisen mer pålitelig siden den er trykt på papir og leseren har den fysisk i hendene. Nettavisen er så og si gratis bortsett fra at leseren må ha nettilgang for å bruke nettavisen. Reklamer er i nettavisen mer forstyrrende enn i papiravisen, dette fordi at det blant annet er mer reklame i nettavisen men også fordi det på internett er mulig for levende, animerte reklamer. Noe som for mange kan være veldig distraherende. En må heller ikke glemme at nettavisen er multimodal hvor det er mulighet for flere element som lyd, video, bilder og tekst imotsetning til papiravisen som bare har muligheten for bilder og tekst.

VS

Nyhets- og featureartikler

http://www.pressfire.no/nyheter/Wii/3387/skal-f-deg-til-fle-pels-mellom-fingrene

Dette er en nyhetsartikkel som handler om Nintendos hemmelighetsfulle nye konsoll. Overskriften til dagbladet: "Nintendos hemmelige konsoll lar deg føle barten til Mario" vekker oppmerksomheten til leseren og gjør at han/hun blir interessert i å finne ut hva dette innebærer. Det samme gjelder overskriften på Pressfire: "Skal få deg til å føle pels mellom fingrene". Ingressen er kort og beskriver hva konsollen muligens skal hete. I begynnelsen av artikkelen er det ganske konkret forklart og om leseren vil fordype seg kan han/hun fortsette å lese nedover. Dette gjør det enklere for leseren å lese nyhetene sine raskt og kan uavhengig av hvor mye han leser uansett ha en enkel oversikt over hva artikkelen handler om. Et annet element som gjør dette til en nyhetsartikkel er at det er aktuelt.

http://www.dagbladet.no/2011/04/26/magasinet/portrettet/toralv_maurstad/16313281/

Denne feature-artikkelen er et portrett av Toralv Maurstad. En feature er som oftest lenger enn en nyhetsartikkel og kan ofte være et portrett av en person. Overskriften er: "Gammel og lovende". Artikkelen fokuserer hovedsaklig på Maurstads nye bok, men også hans tanker rundt Wenche Foss. Artikkelen er ikke skrevet objektivt men heller som en fortelling, hvor journalisten rapporterer direkte til leseren fra intervjustedet. Journalisten beskriver også hva som skjer og hva han tenker. Noe som er vanlig i feature-artikler.

Design

http://www.bebopjeans.com/bebop_Press.html

Dette nettstedet har klart kvinner som sin målgruppe. Nettstedets har design og mote som tema. Førsteinntrykket var fint, det var vakre animasjoner og fuglekvitring. Men personer med dårlig nettforbindelse tror jeg ikke vil nyte dette nettstedets design så mye. For når nettstedet er tregt (pga dårlig nettforbindelse) kan animasjonene og musikken oppfattes som unødvendig. Personlig følte jeg etter en stund at musikken (fuglekvitringen) ble veldig ensidig, kjedelig og anstrengende å høre på. Om noen ankommer dette nettstedet når de allerede hører på musikk kan nettstedets musikk virke irriterende. Men Music off-knappen var lett tilgjengelig oppe i høyre hjørne, noe som er positivt.

Det første jeg gjorde når jeg kom til denne siden var å trykke Home. Skuffelsen steg når jeg så at denne seksjonen ikke fungerte ordentlig. Bildet under viser hva jeg møtte, noe som gir intrykk av at nettstedet ikke er helt ferdig utviklet.

Et annet nettsted som lite imponerer designmessig er: http://www.cirka.biz/ 

Det første jeg la merke til er at teksten i artiklene går automatisk nedover, og det alt for fort! Men ved å trykke på opp/ned-knappene til høyre i artiklene kan en selv styre hastigheten en vil lese artiklene i. Dette nettstedet representerer CirkA Kortfilmfestival og har vært ute av drift siden 2007. Sammen med alle bevegelsene på siden (hovedsaklig artiklene) fant jeg nettstedets hovedfarge, som er en ubeskrivelig brun/grønn-farge, kvalmende.

Podcast - Peer Gynt

Peer Gynt podcasten laget vi på lydproduksjonssamlingen. Vi brukte lydopptaker for å ta opp stemmene våre, så overførte vi disse lydfilene over på en datamaskin og redigerte de sammen til en sammenhengende podcast. Redigeringen fant sted i programmet GarageBand, et lydredigeringsprogram hvor mange effekter er tilgjengelig. Rollen min i arbeid med denne podcasten har i hovedsak vært opptak, redigering og publisering.

Peer Gynt:

Podcast Powered By Podbean

Podcast - Mediebrennpunkt

Mediebrennpunkt podcasten var et av arbeidskravene i DKL104. Vi på Gruppe 3 gjorde egne opptak på egen tid å delte lydfilene i DropBox. DropBox er et verktøy som gjør at en enkelt kan dele filer med andre ved å lagre de på en nettbasert server. Lydfilene ble så redigert sammen i GarageBand hvor musikk og effekter ble lagt til. Alle lydeffektene og musikken kommer fra GarageBand og er gratis for bruk. Vi brukte Podbean for å publisere podcasten, et nettsted hvor en gratis kan publisere podcaster. Rollen min i arbeid med denne podcasten har i hovedsak vært opptak, redigering og publisering.

Mediebrennpunkt:

Podcast Powered By Podbean

Prosjektarbeid

Jeg skal her formulere en avgrenset problemstilling og et produktmål for et fiktivt medieprodukt. Grunnen til at jeg gjør dette er for øvelse. Det første jeg må gjøre er å bestemme meg for et tema. Etter dette skal jeg lage et førsteutkast av problemstillingen. Så skal jeg avgrense problemstillingen for så å utvikle et produktmål. Noe som er viktig når man utvikler produktmålet er at målet er målbart. En god oversikt over dette kan du se under i problemformuleringstrakten.

Illustrasjon: Problemformuleringstrakten. av: Antvort, K.

Temaet jeg velger er mediedanning. og førsteutkast av problemstillingen er: hvordan øke elevers digitale kompetanse? Nå må jeg avgrense denne problemstillingen til en problemstilling som en realistisk kan svare på. Avgrenset problemstilling blir: hvordan kan arbeid innen nettavisproduksjon øke 7. klasse-elevers digitale kompetanse?. Det er sant at jeg her la på flere elementer i problemstillingen, men den ble mer begrenset og er ikke en problemstilling som det er nærmest umulig å svare på. Nå når problemstillingen er avgrenset kan jeg formulere et produktmål: En nettavis utviklet i wordpress, hvor artiklene omtaler digital kompetanse og digitale verktøy i skolen.

Medieproduksjon

I artikkelen "Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?" skriver Svein Østerud at det finnes to typer holdning til media i skolen. Den ene holdningen kalles defensiv moralisme som er en holdning hvor skolens kultur er i mot media i skolen. Den andre holdningen kalles teknologioptimisme som er for det å trekke medier inn i skolen (Østerud 2007: 36). Personlig vil jeg klassifisere meg som en teknologioptimist, siden jeg mener medier kan ha en stor merverdi for skolen. Det jeg håper å få ut av DKL104 er å lære mer om hvordan medier og diverse teknologi kan skape merverdi for skolehverdagen.

---------------------------

Østerud, S (2007): Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning? S. Vettenranta (red) Mediedanning og mediepedagogikk – fra digital begeistring til kritisk dømmekraft. Oslo, Gyldendal Akademisk