LMS eller PLE?

LMS er et akronym for Learning Management Systems. Eksempler på LMS-er er blant annet Fronter, It's Learning og PedIT. Slike læringsstøttesystem er lukkede områder hvor elever og lærere kan innhente og dele informasjon over internett. LMS-er er et lukket læringsmiljø, hvor det finnes avdelinger for skoler og de forskjellige fagene. Dette vil si at en student som tar lærerutdanning ikke har tilgang til avdelingene for helse- og sosialfag. LMS-er et kontrollerte læringsmiljø med trygge rammer for elevene. Her kan lærere legge ut relevant informasjon for elevene sine.

PLE er et akronym for Personal Learning Environment. Dette kan være alt fra blogg til wikier. Dette er personlige læringsmiljø med åpent innhold hvor en kan dele informasjon over internett. PLE-er er åpent for hele internett og dette kan mange elever finne motiverende og spennende. Det å bruke slike personlige læringsmiljø kan føre til at elever blir mer kildekritisk og er mer forsiktig med hva de publiserer. For hvem som helst i verdensveven kan lese det de publiserer.

Er det LMS som er best egnet som læringsmiljø for elever eller PLE? Et argument er at en har mer kontroll når en befinner seg i et lukket læringsstøttesystem som fronter eller I'ts Learning. Om en elev ved en feiltagelse laster opp et uheldig bilde der, kan det ha mindre konsekvenser enn om det hadde blitt publisert åpent på en blogg. Et urealistisk scenarie men ikke umulig. Lærere har også større kontroll over informasjonen elevene har tilgang til, dette kan være positivt siden kanskje ikke alle elever er like kildekritisk som andre. Læreren slipper altså at elever blir feilinformert om de finner en nettkilde med dårlig informasjon. Men personlige læringsmiljø kan gjøre hjemmeleksene mer interessant og motiverende for elevene. En kombinasjon mellom bruk av LMS og PLE kan føre til et positivt resultat siden de begge har så mye å tilby for læringen.

Blooms taksonomi

I en øvingsoppgave utført i gruppe på samling 2 i DKL103, har vi valgt følgende verb fra Blooms taksonomi:

Under middels måloppnåelse:
Hukommelse: Navngi, beskrive, gjenkjenne.
Forståelse: Vise.

Over middels måloppnåelse:
Syntese:Velge ut, organisere,
Vurdering: Skille mellom, begrunne.

Vi har tatt utgangspunkt i solsystemet i naturfag etter 4 trinn.

Kompetansemål (Etter 4.trinn)	Under middels måloppnåelse	Over middels måloppnåelse.
Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem (Utdanningsdirektoratet 2006)	Eleven skal kunne navngi og gjenkjenne planetene i solsystemet vårt. Eleven skal kunne vise og beskrive planetene ved hjelp av digitale bilder, og/eller video.	Eleven skal kunne skille mellom planetene og organisere dem etter størrelse og oppbygning. Eleven skal også kunne velge ut enkelt planeter og beskrive dem.

-------------------------------------------

Utdanningsdirektoratet (2006): Kompetansemål etter 4. årstrinn.
Tilgjengelig fra: <http://www.udir.no/grep/Kompetansemal-i-grunnskolen/?aarstrinn=4> [Hentet: 30.10.10]

Digitalt læringsarbeid basert på "cloud computing"

Det å basere digitalt læringsarbeid på "cloud computing" åpner for mange muligheter men samtidig  an det være utfordrende. Eksempler på digitale områder som baseres på "cloud computing" er diverse bloggsider (Blogger, Blogspot osv.), Google dokumenter og Wikispaces. Her kan digitalt læringsarbeid opprettes og publiseres, privat eller åpent.

Illustrasjon: Wikimedia commons. Tilgjengelig fra: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/69/Cloud_computing.jpg

Ved bruk av "cloud computing" trenger en ikke å holde styr på egne servere, dette fordi dataen blir lagret på en server som du har tilgang til over nettet. Du kan derfor spare penger som du hadde brukt på egne servere. Du kunne også spart på strøm som servere hadde brukt. Det er også enklere og raskere å skaffe seg større kapasitet om det er nødvendig. Det er bare å kjøpe mer kapasitet fra det digitale område en leier server med. Dette kan skje betydelig raskere og enklere enn det hadde vært å anskaffet seg en ny egen server. Men "cloud computing" byr også på noen utfordringer. En vet lite eller ingenting om hvor serveren befinner seg i verden og det betyr også at det er noen du ikke vet hvem er som har tilgang til dataene dine. "Cloud computing" kan føre med seg noe usikkerhet og brukere kan føle at de ikke er i full kontroll.

Definisjoner på hva som er digital kompetanse?

Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen har alle en definisjon av hva som er digital kompetanse. 

Søbys definisjon: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (Søby 2005:8).

Erstads definisjon: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad, 2005:12).

Krumsviks definisjon: ”Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med pedagogisk- didaktisk IKT-skjøn og å vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane” (Krumsvik, 2007).

Baltzersen definerer digital kompetanse ved hjelp av en pyramidemodell, hvor det fremstilles flere lag av digital kompetanse. Det som er i bunnen av modellen er nødvendig for å oppnå de høyere nivåene.

Illustrasjon: Baltzersen, Rolf. Tilgjengelig fra: <http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2a/Digitalkompetansetrekant2.png>

Definisjonene er ganske lik men med noen forskjeller. For eksempel har Krumsviks definisjon en mer skolerettet definisjon, hvor han snakker om digital kompetanse som er nødvendig i skolen. Mens Søby og Erstads definisjoner er mer generelt, altså hva folk flest bør ha av digital kompetanse. Når det kommer til Baltzersens definisjon av hva som er digital kompetanse har han i motsetning til de andre lagt fokus på det å ha flere "lag" av digital kompetanse. For eksempel det at det er nødvendig å ha grunnleggende digitale ferdigheter for så å kunne navigere digitalt eller være kritisk til digitale kilder. En forskjell på Erstad og Søbys definisjoner er at Søby fokuserer med på kreativitet, men ellers er begge definisjonene ganske lik.

Jeg mener Baltzersens modell er et flott utgangspunkt for hva definisjonen digital kompetanse skal stå for. I denne modellen er det konkret gått inn på hva de forskjellige nivåene inneholder. For eksempel så innebærer det å ha grunnleggende ferdigheter å ha evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning. (Baltzersen 2009)

--------------------------------------------------

Søby, Morten (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: <http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf> [Hentet: 21.10.2010]

Baltzersen, Rolf (2009): IKT i utdanning - Grunnleggende digitale ferdigheter. [Internett] Tilgjengelig fra: <http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Grunnleggende_digitale_ferdigheter> [Hentet 21.10.2010]

Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.

Krumsvik, R. (2007) Digital kompetanse i kunnskapsløftet. Krumsvik, R. (red) Skulen og den digitale læringsrevolusjonen (2007:64). Oslo: Universitetsforlaget.

Hvem har ansvaret for å integrere IKT i undervisningen?

Det er klart at det er læreren som har ansvaret for å ta i bruk IKT i sin undervisning, men det er skoleledelsens ansvar å sørge for at lærerne har kunnskapene og ressursene for at dette skal kunne gjøres. Om en lærer skal integere IKT i undervisningen må utstyret være på plass, samt at læreren må være trygg på utstyret og hvordan det skal brukes. Skoleledelsen må passe på at lærerne har kompetanse nok til å bruke utstyret de anskaffer. Det er ikke vits i å anskaffe en projektor til flere tusen om det ikke er noen som kan bruke den. Det er derfor viktig for skoleledelsen å gi lærere tilbud om kurs eller lignende for å oppnå kompetanse nok til å integrere IKT i undervisningen.

Lærerutdanningsfaktoren i det digitale kompetansehjulet

Jeg skal her forklare hvorfor faktoren lærerutdanning i det digitale kompetansehjulet er like viktig som de andre faktorene for å oppnå digital kompetanse i grunnopplæringen. For det er viktig at lærere utdannes til å kunne aktivt ta IKT i bruk i undervisningen sin, siden lærere spiller en avgjørende rolle for elevers digitale utvikling og utviklingen av den digital skolehverdagen. Jeg vil også se på hva som eventuelt kan forbedres med tanke på lærerutdanning for å lettere kunne oppnå digital kompetanse i grunnopplæringen.

Kunnskapsløftet og læreplanen for grunnskolen

Læreplanen for grunnskolen fra 1997 hadde fire grunnleggende ferdigheter. Disse var: å kunne utrykke seg muntlig, å kunne utrykke seg skriftlig, å kunne lese og å kunne regne. Men i kunnskapsløftet som kom i 2006 ble det presentert en radikal endring i læreplanen. I tillegg til de fire grunnleggende ferdighetene fra L97 var en ny ferdighet lagt til, nemlig det å kunne bruke digitale verktøy. Det å kunne bruke digitale verktøy er ifølge Høiland og Wølner:

Elevene skal kunne bruke datamaskiner og/eller andre digitale hjelpemidler i alle  fag, og da betyr det at lærerne er lovpålagt å ta i bruk digitale medier i undervisningen. (Høiland og Wølner 2007: 85)

Læreplanen stiller også krav til at skolene arbeider med sammensatte og multimodale tekster, som er en komplisert sammensetning av ulike utrykk: skriftlige, muntlige, audiovisuelle og ulike varianter av digitalt sammensatte tekster. (Høiland og Wølner 2007: 87)

Dagens lærere må være digitalt kompetente i skolehverdagen, men hva betyr det å være digitalt kompetent? Det betyr at en trenger ferdigheter i bruk av digitale verktøy og programvare, en trenger kunnskap om hvordan en skal kunne ta i bruk dette i undervisningen og en trenger en holdning som hjelper oss å være kritisk og digitalt dannet. (Søby 2005: 36)

LK06 var et stort steg i riktig retning, men det er lærerne som får ansvaret for å sørge for at elvene utvikler en digital kompetanse. En enkel måte lærere kan få inn arbeid med digitale medier i undervisningen er å tidlig ta i bruk digitale mapper i det faglige arbeidet med elevene. Ved å arbeide tidlig med digitale mapper utvikler elevene en god digital kompetanse. (Høiland og Wølner 2007: 86)

Den datateknologiske generasjon

Eldre lærere som ikke vokste opp med digitale medier, kan ha vanskeligheter når de skal ta i bruk digitale medier i undervisningen. Dette fordi de kan ha det vanskelig for å oppnå digital kompetanse nok til å kunne lære opp elevene i digitale medier. Det er heller ikke uhørt om elever som overgår lærerens digitale kompetanse, selv i grunnskolen. 

Det å bruke datamaskin og internett er noe som barn som er født etter 1980-90-tallet i stor grad er oppvokst med. Det er ofte at barn og ungdom, i dette tilfellet elever, har større digitale ferdigheter enn foreldre eller lærere. Patrik Hernwall mener at barn og ungdom tar datateknologi som en selvfølge og derfor har det mye lettere for å forstå digitale medier enn voksne (Hernwall 2003). Datateknologi kommer like naturlig hos barn og ungdom som lysbrytere og fjernsyn var for de eldre generasjonene. (Hagen og Wold 2009: 90)

I en undersøking kom det frem at 52 % av barn og ungdom har lært om datamaskin og internett av seg selv eller jevnaldrende venner, 44 % sier de har lært det fra foreldre og en oppsiktsvekkende og skuffende 18 % har lært det fra lærere. (Casas m.fl. 2007)

Dagens lærerutdanning

Normalt arbeider lærerstudenter ved en høyskole fire år med digitale mapper, førskolelærere i tre år. Det vil si at alle som tar dagens lærerutdanning vil etter hvert ende opp med den nødvendige kompetansen til å bruke digitale mapper i undervisningen. Men noe alle lærerstudentene mangler er erfaring innen undervisning med oppgaver og arbeid med sammensatte og multimodale tekster. Studentene og de nyutdannede lærerne mangler også den samme praktiske erfaringen innen forskjellige typer metodikk som de erfarne og mer etablerte lærere har. Men om de allerede etablerte lærerne samarbeider med de nyutdannede lærerne kan resultatet bli bra. (Høiland og Wølner 2007: 87)

Det som trengs av dagens lærerutdanning er ifølge Morten Søby:

Det er behov for en lærerutdanning ved universiteter og høyskoler som responderer på den digitale samfunnsutviklingen og som utdanner lærere med den digitale kompetansen som kreves i ulike fag og på ulike årstrinn. (Søby 2005: 43) 

Rammeplanen for lærerutdanningen som ble fastsatt våren 2002 er noe forskjellig fra læreplanen for grunnopplæringen. Rammeplanen har nemlig ikke som mål at lærere skal utdannes med digital kompetanse. Ifølge Søby må rammeplanen for lærerutdanningen og læreplanen for grunnopplæringen synkroniseres for å sørge for at elever oppnår en god digital kompetanse. (Søby 2005: 43)

Det er viktig at lærerutdanningen hele tiden utvikler seg for å "holde følge" med den digitale verdenen som stadig vokser og utvikler seg. Ved å synkronisere rammeplanen for lærerutdanningen og læreplanen for grunnopplæringen sørges det for at lærere til en grad holdes oppdatert slik at de lettere kan ta IKT i bruk i undervisningen sin. Det er også viktig for lærere personlig å holde seg oppdatert med den digitale utviklingen. Dette er viktige faktorer for å oppnå digital kompetanse blant elever i grunnopplæringen.

Det er også viktig at lærerutdanningen informerer lærere om opphavsrett og åndsverksloven, slik at han/hun lettere vet hva elevene kan publisere og ikke. Om elever bryter reglene innenfor opphavsrett eller åndsverksloven kan dette gi læreren store konsekvenser. For det er lærerne som har ansvar for hva elevene publiserer i skolesammenheng. Lærere må sørge for at elevene utvikler seg et godt nettvett. Det å ha et godt nettvett innebærer blandt annet det å vite hvordan en velger å framstille seg selv og generelt hvordan en skal oppføre seg på internett, samt det å ha kunnskap om opphavsrett og åndsverksloven.

Konklusjon - hvorfor lærerutdanning er en viktig faktor

Vi har sett hvordan kunnskapsløftet og den nye læreplanen har gjort det å bruke digitale verktøy til en av de fem grunnleggende ferdighetene i grunnskolen. Dette førte til at det ble et krav av lærere å bruke digitale medier i sin undervisning. Vi har fått greie på hva som er viktig for lærere å kunne og lære elevene sine. 

Lærerutdanning er en viktig faktor i det digitale kompetansehjulet for å oppnå digital kompetanse i grunnopplæringen. Dette fordi lærere spiller en stor rolle i utviklingen av digital kompetanse hos elevene. Men det finnes sikkert fortsatt lærere som ikke bruke digitale medier i undervisningen sin nok. 

Noe som kan styrke den digitale kompetansen i grunnopplæringen er å synkronisere rammeplanen for lærerutdanningen bedre med læreplanen for grunnopplæringen, samt bedre samarbeid mellom nyutdannede lærere og etablerte lærere.

---------------------------------------------------

Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2007): Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Hagen, Ingunn og Wold, Thomas (2009): Mediegenerasjonen - Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det Norske Samlaget

Hernwall, Patrik (2003): Barn@com - att växa upp i det nya mediesamhället. Stockholm: HLS Förlag

Casas. F., Rizzini, I., September, R., Mjaavatn, P.E., Nayar, U. (red.) (2007): Adolescents and Audio-visual Media in Five Countries. Documenta Universitaria

Søby, Morten (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: <http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf> [Hentet: 14.10.2010]

Er det lærerne som har ansvaret for elevenes digitale kompetanse?

Hvem sitt ansvar er det at elevene oppnår digital kompetanse? Er det lærerens ansvar? Hva om læreren ikke har tilstrekkelig med digital kompetanse selv? Hvem sitt ansvar er det å passe på at lærerens digitale kompetanse er godt nok egnet for å kunne gi elevene sine tilstrekkelig digital kompetanse?

Hva ligger i begrepet digital kompetanse? Ifølge kompetanseløftet i læringsplanen defineres digital kompetanse som:

(..) summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (KUF 2004:48)

En kanskje enklere definisjon er hvordan Morten Søby forklarer det. Søbys definisjon av digital kompetanse er som følger:

"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (Søby 2005:8)

I en artikkel på NRK, publisert 2009, ble lærerne klandret for at det var for lite it-basert undervisning i skolen. Det ble sagt at "Elevene har fått IT-utsyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter." Det finnes sikkert en del konservative lærere som ikke liker den digitale utviklingen i skolen og ikke liker å bli fortalt hvordan de skal undervise elevene sine. Men det finnes sikkert også like mange som er interessert i å bruke IKT i undervisningen men som ikke har tilstrekkelig med digital kompetanse selv. Det kan hende det ikke er lærernes feil at de mangler digital kompetanse. Dette kan ordnes med at skolen investerer i kurs som kan hjelpe lærere med å aktivt ta i bruk IKT i undervisningen sin.

___________________________________________________

Høyer, Kristina og Hasselgård, Maria (2009): Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengelig fra: <http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536> [Sist oppdatert 19.08.2009 hentet 07.10.2010]

Søby, Morten (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: <http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf> [Hentet: 07.10.2010]

KUF (2004): Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Det Kongelige Norske Utdannings- og forskningsdepartement, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: <http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf> [Hentet: 07.10.2010]