Jeg skal her forklare hvorfor faktoren lærerutdanning i det digitale kompetansehjulet er like viktig som de andre faktorene for å oppnå digital kompetanse i grunnopplæringen. For det er viktig at lærere utdannes til å kunne aktivt ta IKT i bruk i undervisningen sin, siden lærere spiller en avgjørende rolle for elevers digitale utvikling og utviklingen av den digital skolehverdagen. Jeg vil også se på hva som eventuelt kan forbedres med tanke på lærerutdanning for å lettere kunne oppnå digital kompetanse i grunnopplæringen.
Kunnskapsløftet og læreplanen for grunnskolen
Læreplanen for grunnskolen fra 1997 hadde fire grunnleggende ferdigheter. Disse var: å kunne utrykke seg muntlig, å kunne utrykke seg skriftlig, å kunne lese og å kunne regne. Men i kunnskapsløftet som kom i 2006 ble det presentert en radikal endring i læreplanen. I tillegg til de fire grunnleggende ferdighetene fra L97 var en ny ferdighet lagt til, nemlig det å kunne bruke digitale verktøy. Det å kunne bruke digitale verktøy er ifølge Høiland og Wølner:
Elevene skal kunne bruke datamaskiner og/eller andre digitale hjelpemidler i alle fag, og da betyr det at lærerne er lovpålagt å ta i bruk digitale medier i undervisningen. (Høiland og Wølner 2007: 85)
Læreplanen stiller også krav til at skolene arbeider med sammensatte og multimodale tekster, som er en komplisert sammensetning av ulike utrykk: skriftlige, muntlige, audiovisuelle og ulike varianter av digitalt sammensatte tekster. (Høiland og Wølner 2007: 87)
Dagens lærere må være digitalt kompetente i skolehverdagen, men hva betyr det å være digitalt kompetent? Det betyr at en trenger ferdigheter i bruk av digitale verktøy og programvare, en trenger kunnskap om hvordan en skal kunne ta i bruk dette i undervisningen og en trenger en holdning som hjelper oss å være kritisk og digitalt dannet. (Søby 2005: 36)
LK06 var et stort steg i riktig retning, men det er lærerne som får ansvaret for å sørge for at elvene utvikler en digital kompetanse. En enkel måte lærere kan få inn arbeid med digitale medier i undervisningen er å tidlig ta i bruk digitale mapper i det faglige arbeidet med elevene. Ved å arbeide tidlig med digitale mapper utvikler elevene en god digital kompetanse. (Høiland og Wølner 2007: 86)
Den datateknologiske generasjon
Eldre lærere som ikke vokste opp med digitale medier, kan ha vanskeligheter når de skal ta i bruk digitale medier i undervisningen. Dette fordi de kan ha det vanskelig for å oppnå digital kompetanse nok til å kunne lære opp elevene i digitale medier. Det er heller ikke uhørt om elever som overgår lærerens digitale kompetanse, selv i grunnskolen.
Det å bruke datamaskin og internett er noe som barn som er født etter 1980-90-tallet i stor grad er oppvokst med. Det er ofte at barn og ungdom, i dette tilfellet elever, har større digitale ferdigheter enn foreldre eller lærere. Patrik Hernwall mener at barn og ungdom tar datateknologi som en selvfølge og derfor har det mye lettere for å forstå digitale medier enn voksne (Hernwall 2003). Datateknologi kommer like naturlig hos barn og ungdom som lysbrytere og fjernsyn var for de eldre generasjonene. (Hagen og Wold 2009: 90)
I en undersøking kom det frem at 52 % av barn og ungdom har lært om datamaskin og internett av seg selv eller jevnaldrende venner, 44 % sier de har lært det fra foreldre og en oppsiktsvekkende og skuffende 18 % har lært det fra lærere. (Casas m.fl. 2007)
Dagens lærerutdanning
Normalt arbeider lærerstudenter ved en høyskole fire år med digitale mapper, førskolelærere i tre år. Det vil si at alle som tar dagens lærerutdanning vil etter hvert ende opp med den nødvendige kompetansen til å bruke digitale mapper i undervisningen. Men noe alle lærerstudentene mangler er erfaring innen undervisning med oppgaver og arbeid med sammensatte og multimodale tekster. Studentene og de nyutdannede lærerne mangler også den samme praktiske erfaringen innen forskjellige typer metodikk som de erfarne og mer etablerte lærere har. Men om de allerede etablerte lærerne samarbeider med de nyutdannede lærerne kan resultatet bli bra. (Høiland og Wølner 2007: 87)
Det som trengs av dagens lærerutdanning er ifølge Morten Søby:
Det er behov for en lærerutdanning ved universiteter og høyskoler som responderer på den digitale samfunnsutviklingen og som utdanner lærere med den digitale kompetansen som kreves i ulike fag og på ulike årstrinn. (Søby 2005: 43)
Rammeplanen for lærerutdanningen som ble fastsatt våren 2002 er noe forskjellig fra læreplanen for grunnopplæringen. Rammeplanen har nemlig ikke som mål at lærere skal utdannes med digital kompetanse. Ifølge Søby må rammeplanen for lærerutdanningen og læreplanen for grunnopplæringen synkroniseres for å sørge for at elever oppnår en god digital kompetanse. (Søby 2005: 43)
Det er viktig at lærerutdanningen hele tiden utvikler seg for å "holde følge" med den digitale verdenen som stadig vokser og utvikler seg. Ved å synkronisere rammeplanen for lærerutdanningen og læreplanen for grunnopplæringen sørges det for at lærere til en grad holdes oppdatert slik at de lettere kan ta IKT i bruk i undervisningen sin. Det er også viktig for lærere personlig å holde seg oppdatert med den digitale utviklingen. Dette er viktige faktorer for å oppnå digital kompetanse blant elever i grunnopplæringen.
Det er også viktig at lærerutdanningen informerer lærere om opphavsrett og åndsverksloven, slik at han/hun lettere vet hva elevene kan publisere og ikke. Om elever bryter reglene innenfor opphavsrett eller åndsverksloven kan dette gi læreren store konsekvenser. For det er lærerne som har ansvar for hva elevene publiserer i skolesammenheng. Lærere må sørge for at elevene utvikler seg et godt nettvett. Det å ha et godt nettvett innebærer blandt annet det å vite hvordan en velger å framstille seg selv og generelt hvordan en skal oppføre seg på internett, samt det å ha kunnskap om opphavsrett og åndsverksloven.
Konklusjon - hvorfor lærerutdanning er en viktig faktor
Vi har sett hvordan kunnskapsløftet og den nye læreplanen har gjort det å bruke digitale verktøy til en av de fem grunnleggende ferdighetene i grunnskolen. Dette førte til at det ble et krav av lærere å bruke digitale medier i sin undervisning. Vi har fått greie på hva som er viktig for lærere å kunne og lære elevene sine.
Lærerutdanning er en viktig faktor i det digitale kompetansehjulet for å oppnå digital kompetanse i grunnopplæringen. Dette fordi lærere spiller en stor rolle i utviklingen av digital kompetanse hos elevene. Men det finnes sikkert fortsatt lærere som ikke bruke digitale medier i undervisningen sin nok.
Noe som kan styrke den digitale kompetansen i grunnopplæringen er å synkronisere rammeplanen for lærerutdanningen bedre med læreplanen for grunnopplæringen, samt bedre samarbeid mellom nyutdannede lærere og etablerte lærere.
---------------------------------------------------
Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2007): Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Hagen, Ingunn og Wold, Thomas (2009): Mediegenerasjonen - Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det Norske Samlaget
Hernwall, Patrik (2003): Barn@com - att växa upp i det nya mediesamhället. Stockholm: HLS Förlag
Casas. F., Rizzini, I., September, R., Mjaavatn, P.E., Nayar, U. (red.) (2007): Adolescents and Audio-visual Media in Five Countries. Documenta Universitaria
Søby, Morten (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: <http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf> [Hentet: 14.10.2010]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar