Regneark i undervisningen

Regneark kan tas i bruk i alle fag hvor en skal systematisere tekst. Det er mest utbredt innen matematikkfaget grunnet sine automatiserende regneegenskaper. Men det kan også brukes innen andre fag. Om en skal lage en liste av et slag eller lage grafer på en ryddig og systematisk måte er regneark et godt alternativ.

Illustrasjon: Commons Wikimedia. Tilgjengelig fra: <http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Calc4.gif>

Regneark er blant studenter mest kjent som et regneverktøy, men dette verktøyet kan brukes i mange sammenhenger og i mange fag. Det finnes flere kompetansemål i kunnskapsløftet som tar for seg regneark i flere fag. Gjennom egne erfaringer fra videregående kunne regneark vært enda mer utbredt innen forskjellige fag. Det er i hovedsak bare i matematikkfaget og i et IT-valgfag at jeg har vært innom bruk av regneark i skolen. Det er bare noen få år siden men det kan hende mye har forandret seg siden den tid.

Regneark kan ha god innvirkning på mange fag. I grunnskolen kan regneark for eksempel bli tatt i bruk innen KRL-faget. Her kan for eksempel elevene lage et diagram som viser statistikk over hvor mange personer som er i de forskjellige religionene og hvor de er mest utbredt i verden. Regneark kan for eksempel også bli tatt i bruk innen naturfaget hvor elevene kan lage en strukturert oversikt over formler. Elevene kan også bruke regneark for å organisere og vise resultater fra forskninger. Men i hovedsak kan regneark brukes i alle fag hvor elevene skal systematisere tekst, som er de fleste. 

Bruk av regneark i undervisningen kan være med til å føre til at elevene får en variert undervisning, noe som blant annet kan føre til økt motivasjon blant elevene. Regneark er noe som er viktig for elever å lære, dette siden regneark er et verktøy som ofte blir brukt i mange jobbsammenhenger. De fleste vil komme i en situasjon hvor regneark er et nyttig verktøy å ha erfaring innen.

LMS eller PLE?

LMS er et akronym for Learning Management Systems. Eksempler på LMS-er er blant annet Fronter, It's Learning og PedIT. Slike læringsstøttesystem er lukkede områder hvor elever og lærere kan innhente og dele informasjon over internett. LMS-er er et lukket læringsmiljø, hvor det finnes avdelinger for skoler og de forskjellige fagene. Dette vil si at en student som tar lærerutdanning ikke har tilgang til avdelingene for helse- og sosialfag. LMS-er et kontrollerte læringsmiljø med trygge rammer for elevene. Her kan lærere legge ut relevant informasjon for elevene sine.

PLE er et akronym for Personal Learning Environment. Dette kan være alt fra blogg til wikier. Dette er personlige læringsmiljø med åpent innhold hvor en kan dele informasjon over internett. PLE-er er åpent for hele internett og dette kan mange elever finne motiverende og spennende. Det å bruke slike personlige læringsmiljø kan føre til at elever blir mer kildekritisk og er mer forsiktig med hva de publiserer. For hvem som helst i verdensveven kan lese det de publiserer.

Er det LMS som er best egnet som læringsmiljø for elever eller PLE? Et argument er at en har mer kontroll når en befinner seg i et lukket læringsstøttesystem som fronter eller I'ts Learning. Om en elev ved en feiltagelse laster opp et uheldig bilde der, kan det ha mindre konsekvenser enn om det hadde blitt publisert åpent på en blogg. Et urealistisk scenarie men ikke umulig. Lærere har også større kontroll over informasjonen elevene har tilgang til, dette kan være positivt siden kanskje ikke alle elever er like kildekritisk som andre. Læreren slipper altså at elever blir feilinformert om de finner en nettkilde med dårlig informasjon. Men personlige læringsmiljø kan gjøre hjemmeleksene mer interessant og motiverende for elevene. En kombinasjon mellom bruk av LMS og PLE kan føre til et positivt resultat siden de begge har så mye å tilby for læringen.

Blooms taksonomi

I en øvingsoppgave utført i gruppe på samling 2 i DKL103, har vi valgt følgende verb fra Blooms taksonomi:

Under middels måloppnåelse:
Hukommelse: Navngi, beskrive, gjenkjenne.
Forståelse: Vise.

Over middels måloppnåelse:
Syntese:Velge ut, organisere,
Vurdering: Skille mellom, begrunne.

Vi har tatt utgangspunkt i solsystemet i naturfag etter 4 trinn.

Kompetansemål (Etter 4.trinn)	Under middels måloppnåelse	Over middels måloppnåelse.
Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem (Utdanningsdirektoratet 2006)	Eleven skal kunne navngi og gjenkjenne planetene i solsystemet vårt. Eleven skal kunne vise og beskrive planetene ved hjelp av digitale bilder, og/eller video.	Eleven skal kunne skille mellom planetene og organisere dem etter størrelse og oppbygning. Eleven skal også kunne velge ut enkelt planeter og beskrive dem.

-------------------------------------------

Utdanningsdirektoratet (2006): Kompetansemål etter 4. årstrinn.
Tilgjengelig fra: <http://www.udir.no/grep/Kompetansemal-i-grunnskolen/?aarstrinn=4> [Hentet: 30.10.10]

Opphavsrett og personvern

Scenarie a:  Om du finner et bilde av to barn på en privat hjemmeside som du syntes er morsomt. Bildet passer som en illustrasjon til noe du vil skrive om på nettet.

Scenarie b:  Om det var dine barn, men noen andre har tatt bildet.

Scenarie c:  Om det var dine barn, og du har selv tatt bildet.

For hver av scenariene, diskuter spørsmålene:

Kan du publisere bildet? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hva må eventuelt til for at du skal kunne publisere det?

Oppgave 1: Bilde av barn hvor ansiktet vises

a:  Nei, bildet kan ikke publiseres med mindre du har fått tillatelse fra den som  tok bildet, og de som er på bildet. Om barnene er under 15 år må du ha tillatelse fra foreldrene.

b:  Nei, bildet kan ikke publiseres uten tillatelse fra fotografen og barnene.

c:  Bildet bør ikke publiseres uten tillatelse fra barnene.

Oppgvave 2: Bilde av barn hvor ansiktene ikke vises 

a: Nei, fordi man må spør fotografen om lov til å bruke bildet, barnene kan ikke identifiseres og avbildningen av personene er mindre viktig enn hovedinnholdet.

b: Nei, man må fortsatt spør fotografen om lov til å bruke bildet.

c: Ja, fordi man har alle rettighetene.



Oppgave 3: Bilde av et maleri

Siden bildet allerede er publisert på nettet, trenges det ikke samtykke om å distribuere det. Og siden navnet til personen med opphavsrett er tydelig leselig, er opphavsmann kreditert. Men det er ikke sikkert at maleren har gitt samtykke til fotograf, så viderpublisering kan være risikabelt. Siden du ikke har noen av rettighetene, kan konklusjonen være å ta kontakt eller sjekke åndsverksloven om det er lurt å publisere det eller ikke.



Oppgave 4: Gratis musikk
Selv om man kan laste det ned til privat bruk, kan man ikke nødvendigvis behandle og deretter publisere det. Dette kan være opplyst på siden man henter filen ifra.

Digitalt læringsarbeid basert på "cloud computing"

Det å basere digitalt læringsarbeid på "cloud computing" åpner for mange muligheter men samtidig  an det være utfordrende. Eksempler på digitale områder som baseres på "cloud computing" er diverse bloggsider (Blogger, Blogspot osv.), Google dokumenter og Wikispaces. Her kan digitalt læringsarbeid opprettes og publiseres, privat eller åpent.

Illustrasjon: Wikimedia commons. Tilgjengelig fra: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/69/Cloud_computing.jpg

Ved bruk av "cloud computing" trenger en ikke å holde styr på egne servere, dette fordi dataen blir lagret på en server som du har tilgang til over nettet. Du kan derfor spare penger som du hadde brukt på egne servere. Du kunne også spart på strøm som servere hadde brukt. Det er også enklere og raskere å skaffe seg større kapasitet om det er nødvendig. Det er bare å kjøpe mer kapasitet fra det digitale område en leier server med. Dette kan skje betydelig raskere og enklere enn det hadde vært å anskaffet seg en ny egen server. Men "cloud computing" byr også på noen utfordringer. En vet lite eller ingenting om hvor serveren befinner seg i verden og det betyr også at det er noen du ikke vet hvem er som har tilgang til dataene dine. "Cloud computing" kan føre med seg noe usikkerhet og brukere kan føle at de ikke er i full kontroll.