Papiravis VS nettavis

Det er store kontraster når en skal sammenligne nettavisen med papiravisen. Begge har positive og negative sider. Nettavisen oppdateres jevnlig og er miljøvennlig. Papiravisen er for leseren lettere å navigere, samt at alle artiklene holder seg på en plass imotsetning til artiklene i en nettavis hvor artikler hele tiden flytter på seg på grunn av oppdateringer. Jeg vil kalle papiravisen mer pålitelig siden den er trykt på papir og leseren har den fysisk i hendene. Nettavisen er så og si gratis bortsett fra at leseren må ha nettilgang for å bruke nettavisen. Reklamer er i nettavisen mer forstyrrende enn i papiravisen, dette fordi at det blant annet er mer reklame i nettavisen men også fordi det på internett er mulig for levende, animerte reklamer. Noe som for mange kan være veldig distraherende. En må heller ikke glemme at nettavisen er multimodal hvor det er mulighet for flere element som lyd, video, bilder og tekst imotsetning til papiravisen som bare har muligheten for bilder og tekst.

VS

Nyhets- og featureartikler

http://www.pressfire.no/nyheter/Wii/3387/skal-f-deg-til-fle-pels-mellom-fingrene

Dette er en nyhetsartikkel som handler om Nintendos hemmelighetsfulle nye konsoll. Overskriften til dagbladet: "Nintendos hemmelige konsoll lar deg føle barten til Mario" vekker oppmerksomheten til leseren og gjør at han/hun blir interessert i å finne ut hva dette innebærer. Det samme gjelder overskriften på Pressfire: "Skal få deg til å føle pels mellom fingrene". Ingressen er kort og beskriver hva konsollen muligens skal hete. I begynnelsen av artikkelen er det ganske konkret forklart og om leseren vil fordype seg kan han/hun fortsette å lese nedover. Dette gjør det enklere for leseren å lese nyhetene sine raskt og kan uavhengig av hvor mye han leser uansett ha en enkel oversikt over hva artikkelen handler om. Et annet element som gjør dette til en nyhetsartikkel er at det er aktuelt.

http://www.dagbladet.no/2011/04/26/magasinet/portrettet/toralv_maurstad/16313281/

Denne feature-artikkelen er et portrett av Toralv Maurstad. En feature er som oftest lenger enn en nyhetsartikkel og kan ofte være et portrett av en person. Overskriften er: "Gammel og lovende". Artikkelen fokuserer hovedsaklig på Maurstads nye bok, men også hans tanker rundt Wenche Foss. Artikkelen er ikke skrevet objektivt men heller som en fortelling, hvor journalisten rapporterer direkte til leseren fra intervjustedet. Journalisten beskriver også hva som skjer og hva han tenker. Noe som er vanlig i feature-artikler.

Design

http://www.bebopjeans.com/bebop_Press.html

Dette nettstedet har klart kvinner som sin målgruppe. Nettstedets har design og mote som tema. Førsteinntrykket var fint, det var vakre animasjoner og fuglekvitring. Men personer med dårlig nettforbindelse tror jeg ikke vil nyte dette nettstedets design så mye. For når nettstedet er tregt (pga dårlig nettforbindelse) kan animasjonene og musikken oppfattes som unødvendig. Personlig følte jeg etter en stund at musikken (fuglekvitringen) ble veldig ensidig, kjedelig og anstrengende å høre på. Om noen ankommer dette nettstedet når de allerede hører på musikk kan nettstedets musikk virke irriterende. Men Music off-knappen var lett tilgjengelig oppe i høyre hjørne, noe som er positivt.

Det første jeg gjorde når jeg kom til denne siden var å trykke Home. Skuffelsen steg når jeg så at denne seksjonen ikke fungerte ordentlig. Bildet under viser hva jeg møtte, noe som gir intrykk av at nettstedet ikke er helt ferdig utviklet.

Et annet nettsted som lite imponerer designmessig er: http://www.cirka.biz/ 

Det første jeg la merke til er at teksten i artiklene går automatisk nedover, og det alt for fort! Men ved å trykke på opp/ned-knappene til høyre i artiklene kan en selv styre hastigheten en vil lese artiklene i. Dette nettstedet representerer CirkA Kortfilmfestival og har vært ute av drift siden 2007. Sammen med alle bevegelsene på siden (hovedsaklig artiklene) fant jeg nettstedets hovedfarge, som er en ubeskrivelig brun/grønn-farge, kvalmende.

Podcast - Peer Gynt

Peer Gynt podcasten laget vi på lydproduksjonssamlingen. Vi brukte lydopptaker for å ta opp stemmene våre, så overførte vi disse lydfilene over på en datamaskin og redigerte de sammen til en sammenhengende podcast. Redigeringen fant sted i programmet GarageBand, et lydredigeringsprogram hvor mange effekter er tilgjengelig. Rollen min i arbeid med denne podcasten har i hovedsak vært opptak, redigering og publisering.

Peer Gynt:

Podcast Powered By Podbean

Podcast - Mediebrennpunkt

Mediebrennpunkt podcasten var et av arbeidskravene i DKL104. Vi på Gruppe 3 gjorde egne opptak på egen tid å delte lydfilene i DropBox. DropBox er et verktøy som gjør at en enkelt kan dele filer med andre ved å lagre de på en nettbasert server. Lydfilene ble så redigert sammen i GarageBand hvor musikk og effekter ble lagt til. Alle lydeffektene og musikken kommer fra GarageBand og er gratis for bruk. Vi brukte Podbean for å publisere podcasten, et nettsted hvor en gratis kan publisere podcaster. Rollen min i arbeid med denne podcasten har i hovedsak vært opptak, redigering og publisering.

Mediebrennpunkt:

Podcast Powered By Podbean

Prosjektarbeid

Jeg skal her formulere en avgrenset problemstilling og et produktmål for et fiktivt medieprodukt. Grunnen til at jeg gjør dette er for øvelse. Det første jeg må gjøre er å bestemme meg for et tema. Etter dette skal jeg lage et førsteutkast av problemstillingen. Så skal jeg avgrense problemstillingen for så å utvikle et produktmål. Noe som er viktig når man utvikler produktmålet er at målet er målbart. En god oversikt over dette kan du se under i problemformuleringstrakten.

Illustrasjon: Problemformuleringstrakten. av: Antvort, K.

Temaet jeg velger er mediedanning. og førsteutkast av problemstillingen er: hvordan øke elevers digitale kompetanse? Nå må jeg avgrense denne problemstillingen til en problemstilling som en realistisk kan svare på. Avgrenset problemstilling blir: hvordan kan arbeid innen nettavisproduksjon øke 7. klasse-elevers digitale kompetanse?. Det er sant at jeg her la på flere elementer i problemstillingen, men den ble mer begrenset og er ikke en problemstilling som det er nærmest umulig å svare på. Nå når problemstillingen er avgrenset kan jeg formulere et produktmål: En nettavis utviklet i wordpress, hvor artiklene omtaler digital kompetanse og digitale verktøy i skolen.

Medieproduksjon

I artikkelen "Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?" skriver Svein Østerud at det finnes to typer holdning til media i skolen. Den ene holdningen kalles defensiv moralisme som er en holdning hvor skolens kultur er i mot media i skolen. Den andre holdningen kalles teknologioptimisme som er for det å trekke medier inn i skolen (Østerud 2007: 36). Personlig vil jeg klassifisere meg som en teknologioptimist, siden jeg mener medier kan ha en stor merverdi for skolen. Det jeg håper å få ut av DKL104 er å lære mer om hvordan medier og diverse teknologi kan skape merverdi for skolehverdagen.

---------------------------

Østerud, S (2007): Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning? S. Vettenranta (red) Mediedanning og mediepedagogikk – fra digital begeistring til kritisk dømmekraft. Oslo, Gyldendal Akademisk

Picasa nettalbum med geo-merkede bilder

Jeg og en kamerat gikk oss en tur på campus med kamera og tok noen bilder mens vi hadde påskrudd lokasjonstjenestefunksjonen på kameraet. Resultatet ble et nettalbum hvor besøkende kan se hvor bildene er tatt. Det kan også vises i form av et kart hvor bildene og hvor de er tatt er representert av miniatyrbilder plassert på lokasjonene på kartet.

Trykk her for å se Picasa nettalbumet

Netvibes

Jeg brukte Netvibes for å lage et personifisert informasjonsnav. Dette informasjonsnavet består av en fane som heter Hjem hvor jeg har lagt inn de vanligste og viktigste småprogrammene (widgets). Dette vil si været, kalender, huskelapp, to do list, Google translator og en wikipedia-søkemotor.

Den neste fanen heter Nyheter og inneholder rss-innmatinger fra de viktigste avisene i Norge samt de internasjonale avisene.

 Det er også en fane som heter Offentlig informasjon, denne fanen inneholder rss-innmatinger fra blant annet udir, regjeringen.no og statistisk sentralbyrå.

 Den siste fanen, som heter Studieblogger, inneholder rss-innmatinger fra noen av studiebloggene jeg følger.

Netvibes er et godt verktøy for å opprette et informasjonsnav. Det er mange muligheter når det gjelder å sette inn widgets. Men når det kommer til å bruke dette som rss-leser finnes det sikkert bedre alternativer enn dette. Personlig foretrekker jeg å bruke Google leser når jeg skal gå igjennom artiklene på nettstedene jeg abbonerer på. Grunnen til dette er at jeg finner denne rss-leseren enklere å bruke enn Netvibes. Den har ikke like mange muligheter for personifisering, og den har ikke dashboard-funksjonen som netvibes eller iGoogle har. Men jeg finner den mer oversiktlig og brukervennlig. Så konklusjonen er at Netvibes ikke er noe for meg som liker å ha ting enkelt og oversiktlig men jeg ser merverdien den kan ha for mange.

Google nettsteder

Jeg har opprettet et nettsted i og prøvd ut funksjonene i Google nettsteder. Jeg lagde et nettsted som har sko og skosnører som tema. Opplevelsene jeg fikk når jeg jobbet med Google nettsteder var at det (for meg) var vanskelig å navigere, jeg syntes funksjonene virket spredd og jeg fant ikke dette noe særlig brukervennlig. 

Positive ting med Google nettsteder er at det er nettbasert, noe som vil si at jeg ikke trenger å befinne meg på samme datamaskin hver gang jeg vil endre noe på siden. Personlig finner jeg det mye enklere å arbeide med andre programmer som Dreamweaver, iWeb, osv. Jeg vil ikke anbefale Google nettsteder for arbeid innen avansert webutvikling. Men for å opprette et enkelt nettsted kan dette være en god ressurs for mange.

Her er en link til nettstedet jeg opprettet når jeg skulle teste ut funksjonene til Google nettsteder:

https://sites.google.com/site/jensensnettsted/

Tankekart

Tankekart har lenge blitt brukt til idémyldringer, men nå er dette blitt digitalisert og utviklet seg til et nettbasert verktøy. Fordelene er mange, men det finnes også ulemper. Jeg lagde et tankekart på nettstedet Mindomo som tilbyr brukere å gratis lage digitale tankekart. Dette er gratis, men det er også mulighet for å oppgradere til en såkalt premium-brukerkonto hvor en blant annet har muligheten til å eksportere tankekartene i forskjellige format. Tankekartet jeg lagde er en enkel oversikt over fordelene og ulempene ved digitale tankekart. 

Her er en link til tankekartet: http://www.mindomo.com/view?m=211be15b7709403f8e9ea87d31c2433f

Solstråle

Animasjon laget på samling i DKL102. Laget av Helge, Jacob og Tore.

Prezi

Prezi er et gratis nettbasert presentasjonsværktøy. Det spesielle med nettopp dette presentasjonsverktøyet er at presentasjonene blir mer spennende. Dette fordi det ikke er et lysark etter det andre men heller en stor tavle hvor det er programmert hvor og når det skal zoomes inn. Denne tjenesten er gratis men det kreves at brukerne registrerer seg. Brukerne vil så få muligheten til å lage og dele presentasjonene sine på nettet.

Prezi kan også brukes i skolen for å oppnå diverse kompetansemål. Noen mål som kan nås er blant annet kompetansemålet som er satt for elever etter 4. trinn i samfunnsfaget som sier at elevene skal kunne presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy. Også kompetansemålet i mat og helse etter 7. trinn som sier at elevene skal kunne utvikle, lage og presentere et produkt kan oppnås ved bruk av Prezi. Det finnes også muligheter for å oppnå kompetansemålet som er satt for naturfaget etter 7. trinn som sier at elevene skal kunne foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Hovedsaklig kan Prezi være med på å gjøre forelesninger og presentasjoner mer spennende.

Videoproduksjon

Vi skulle på samling 2 i DKL104 planlegge og produsere en kortfilm. Vi bestemte oss for å lage en kortfilm som tok for seg ordtaket "En fjær blir til ti høns".

Synopsis:

Trine er en tenåring som starter et rykte om Jacob, som også er tenåring, Trine sier det så videre til Inga som er venninne og nabo med Tine. Inga sier det videre til Tine (Ryktet forandrer seg og forverres hele tiden). Tine som er nabo og god venn med foreldrene til Jacob sier ryktet videre til foreldrene til Jacob. Til slutt så konfronterer foreldrene sønnen Jacob om ryktet.

Manus:

Vi valgte å skrive manuset i google dokumenter slik at alle kunne skrive i samme dokument.

Storyboard:

Resultatet ble en kortfilm på 3 og et halvt minutt. Dessverre ble scene 2 og 3 ødelagt, mest sannsynlig grunnet skade på DV-kassetten.

IKT og TPO

Jeg mener IKT kan være en ypperlig ressurs for TPO (tilpasset opplæring). Det finnes mange IKT-baserte verktøyer som kan gi merverdi for skolen og tilpasset opplæring. Et eksempel er om en elev er svaksynt og har det vanskelig med å lese den lille teksten i læreboken sin, er det et alternativ at eleven heller får lærebøkene sine i lydformat på CD eller på datamaskin hvor det er mulighet for å tilpasse tekststørrelsen til det som passer elevens behov. 

Om lærere bevisst bruker IKT er mulighetene mange, og dette kan gjøre skolehverdagen mye bedre for de som har behov for tilpasset opplæring. Lærere kan for eksempel bruke videokamera til å direkte "streame" forelesningene sine over nettet slik at eventuelle elever som har det vanskelig å gå på skolen også kan delta på forelesningene. Dette er bare noen av mange muligheter IKT kan gi merverdi for tilpasset opplæring.

Arbeidskrav 3 DKL104 - videoproduksjon

Nederst i innlegget kan du se videoen som ble produsert i emnet videoproduksjon i DKL104. Temaet vi valgte var "Facebook i skolen" med problemstillingen: "Kva slags oppfatningar herjar om facebook, og korleis er dette i skulen?".

Resultatet ble en nyhetsreportasje som kan minne om et debattprogram. Videoen består av flere innlegg som er filmet og produsert av hver av gruppemedlemmene. Vi valgte å gjøre det på denne måten siden gruppemedlemmene er bosatt et stykke unna hverandre. Målgruppen for videoen er lærerstudenter og lærere.

Plassering av "pedagogiske ressurser" for læringsarbeid i Koschmanns kategorier og Hutchings kube

a) Plassering av ressursene i Koschmanns kategorier

Lykkehjulet som pedagogisk ressurs vil jeg plassere under kategorien CAI. Dette fordi Lykkehjulet er en ressurs hvor eleven må svare riktig på spørsmål. Eleven vil så få positiv tilbakemelding for riktig svar og negativ for galt.

Xtranormal vil jeg plassere under kategorien Logo-as-Latin og CSCL. Plasseringen under Logo-as-Latin fordi Xtranormal er en ressurs hvor eleven må bruke ressursen til å produsere en film og vil lære av det han/hun selv oppdager. Plasseringen under CSCL fordi det er mulighet for samarbeid.

Google dokumenter vil jeg plassere under kategorien CSCL. Dette fordi elevene kan samarbeide for å produsere en tekst, regneark eller presentasjon.

b) Plassering av ressursene i Hutchings kube

Lykkehjulet vil jeg plassere bakerst, øverst i midten av Hutchins kube. Dette fordi eleven gjør noe og deltar, men har ikke i like stor grad kontroll. Utenom muligheten til å velge vanskelighetsgrad.

Xtranormal vil jeg plassere i det bakre høyre hjørne. Dette fordi eleven har kontroll, er aktiv og kreativ.

Google dokumenter vil jeg av samme grunn som over plassere i det bakre høyre hjørne.

Oppgave i Google Earth

Oppgavetekst: Elevene skal planlegge en tur fra Volda til en plass i Europa. Elevene skal gjøre rede for kjørerute, overnattingsplasser og aktiviteter som skal forekomme på reisemålet.


Denne oppgaven skal sørge for at elevene oppnår kompetansemålet: planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy. Dette kompetansemålet er satt for geografi etter 7. trinn.

Fordeler og ulemper ved bruk av digitale nettsamfunn i pedagogisk sammenheng.

Del og bruk:

Del og bruk er et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del og bruks motto er: Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!

Fordeler

• Er et voksende pedagogisk nettsamfunn.
• Lett å dele informasjon med andre.
• Lett å motta informasjon fra andre.
• Har et forum som er en flott plass å stille spørsmål på, og finne informasjon. Mest  skolerelaterte ting.
• Lærere kan ha bedre kontroll på informasjonen elevene får.
• Læreren kan oppfordre elever til å bidra til å forbedre wikier. Eller opprette egne.

Ulemper

• Ikke internasjonalt.
• Få brukere.
• Relativt ukjent.
• Kunne vært mer brukervennlig.

Twitter:

Twitter er en microbloggingstjeneste hvor en skriver korte personlige statusmeldinger på internett. Meldingene er korte siden statusmeldingene i Twitter har en begrensning på 140 karakterer.

Fordeler

• Twitter gjør det enkelt og følge med på hva som skjer med de en "følger".
• Twitter brukes av mange kjendiser. Det gjør at tilhengere lett kan få vite hva deres meninger er og hva som skjer i livet deres.
• Lærere kan gi informasjon om hva som skjer i skolen, samt dele relevante linker/kilder og informere om eventuelle endringer i skoleplanen.

Ulemper

• Kan være avhengighetsskapende og/eller distraherende.

Facebook:

Facebook er et sosialt nettverk, der brukeren kan kommunisere med andre brukere. En profil blir opprettet, hvor han/hun kan skrive om seg selv, legge ut bilder samt snakke med andre. Nettsamfunnet har mer enn 350 millioner aktive brukere på verdensbasis, og anslåtte 1 500 000 norske brukere per 23. januar 2009.

Brukere lager en profil som inneholder personlig informasjon, bilder og interesser. Deretter kan de opprette relasjoner til andre brukere, utveksle private og offentlige meldinger og knytte seg til forskjellige typer grupper. Tjenesten er reklamefinansiert, og gratis for brukeren.

Fordeler

• Internasjonalt.
• Mange brukere.
• Mange applikasjoner.
• Lett å holde kontakt med familie og venner.
• Brukervennlig.
• Elever kan stille skolerelaterte spørsmål direkte til læreren.
• Læreren kan enkelt opprette en "facebook-gruppe" for klassen hvor elevene kan diskutere og dele skolerelatert informasjon. Her kan også læreren ha en bedre kontroll over informasjonen og hvilke kilder elevene bruker.

Ulemper

• Kan være avhengighetsskapende og/eller distraherende.

Konklusjon:

Det finnes mange fordeler og ulemper ved å ta digitale nettsamfunn i bruk i pedagogisk sammenheng. Lærere kan i hovedsak bruke disse aktuelle digitale nettsamfunn til å dele informasjon med elevene sine. Læreren kan publisere hyperlinker som fører til relevant informasjon elevene kan bruke til skolearbeidet sitt. Elevene kan også enkelt stille spørsmål direkte til læreren og/eller andre elever. Digitale nettsamfunn gjør det også enkelt for gruppearbeid for elevene.Dette siden elevene ikke nødvendigvis trenger å befinne seg på samme sted for å arbeide sammen. Bruk av nettsamfunn kan også føre til en større grad av variasjon i undervisningen. Men bruk av nettsamfunn i pedagogisk sammenheng kan muligens også føre til at elevene blir mer negativ til den vanlige konservative klasseromsundervisningen siden elevene i mindre grad er avhengig av å arbeide på skolen for å få hjelp fra læreren. 


Du kan også ta en titt på wikien vi på gruppe 4 laget på samlingen.